KrF i den stille uke

I disse påsketider hvor vi går inn i den stille uke, er det interessant å meditere over hvor kristen-Norges eget parti står ved inngangen til kommunevalgkampen og den "lange valgkampen" fram mot 2009. Det var jo på denne tiden i 2003 at de rødgrønne begynte å samle seg til samtaler og stille diplomati, altså like langt foran 2005-valget som vi nå befinner oss fra 2009-valget.

Til tross for at Høybråten nå visstnok skal være i siget, og det etter ordtaket skal være makt i de foldede hender, er nok utsiktene til snarlig maktovertakelse for KrF heller magre. Partiet befinner seg ikke bare i skyggenes dal, men det er vanskelig å se hvordan de skal komme seg ut av den dalen uten et jordskjelv ved neste valg.

Saken er at KrF sitter i en strategisk klemme. Ikke vil de samarbeide med FrP - den motstanden er massiv i alle fløyer av partiet. Det kommer ikke på tale. En løsning med ren Høyre-regjering etter 2009-valget kunne de nok godta, men det ville neppe de andre borgerlige støttepartiene gå med på. FrP har jo sagt klart at de ikke lengre vil støtte en regjering de ikke sitter i selv. Og Høyre er nok lite lystne på å styre alene på andre partiers nåde.

Drømmen for KrF er sentrumsregjering, det synes klart. Da må Senterpartiet ut av samarbeidet med Arbeiderpartiet. Det er nok ikke umulig, men selv med KrF på vippen etter 2009-valget blir det vanskelig. Da oppstår jo nemlig den nestbeste situasjonen for KrF, med mulighet for å få realisert Plan B: En ren Ap-regjering som "mellomstasjon" mellom rødgrønnt samarbeid og ny sentrumsregjering.

KrF tenker nok som så: "Vi får ikke Senterpartiet over i en ny regjeringskonstellasjon nå, da er det bedre å la Ap styre alene, så kan vi og Venstre samarbeide med Senterpartiet og gjenreise tilliten i sentrum i ro og mak mens Ap styrer."

Så oppstår neste problem: Venstre vil ha med Høyre i regjering, og blir neppe tilstrekkelig glad i Senterpartiet etter bare fire år i felles opposisjon. Nei, dette blir ikke lett.

Det blir ekstra mange bøyde nakker i kirkene denne påsken - ved inngangen til den stille uke og den lange valgkampen.