Landsmøtene har styrket regjeringen

SP- og SV-landsmøtene har styrket regjeringen. Og dermed seg selv. Begge partier ga offensive klarsignal til partiledelsene om å satse på dagens flertallsregjering. Det var viktig, men ikke selvsagt for noen av dem.

Senterpartiet er et verdikonservativt sentrumsparti tuftet på kristne grunnverdier. For bare få år siden ville ikke mange drømt om å se dem i regjering med SV. Den venstredreiningen i Senterpartiet som har sitt utspring i EU-kampen, Senterungdommen og tillitsvalgte som Marit Arnstad og Sigbjørn Gjelsvik, fortsetter med uforminsket styrke selv om disse mer radikale partikreftene ikke er med inn i regjeringen. Dagens SP-statsråder var ikke egentlig entusiastiske pådrivere for det rødgrønne samarbeidet fra starten av. Likevel fører de dette samarbeidet entusiastisk videre, i samlet tropp.

Det viser dybden i krisen i landbruket - bonden er ikke lengre næringsdrivende men statsansatt. Det er Småbrukarlagets ideologi som best uttrykkes av regjeringen, selv om det er tre tillitsvalgte fra Bondelaget som alene utgjør politisk ledelse i Landbruksdepartementet. Med god støtte av subsidiebaronene Lars Grue og Leif Forsell.

Sosialistisk Venstreparti er også et verdikonservativt parti, men tuftet på 1970-tallets opprørske, men nå forlengst statsbærende sekstiåtteriske grunnverdier. For SV er regjeringsdeltakelsen en liten styrkeprøve i seg selv, siden grunnfjellets fremste motivasjon for politisk virksomhet er Kritikk og Opposisjon. I motsetning til partiets ledende, resultatorienterte tillitsvalgte som lett og behendig behersker styringsrollen. Vi fikk den første smakebiten i Oslo fram til 1995, da SVs byråder gjorde en glitrende figur. Siden SV'ere i maktposisjoner representerer et grunnfjell som er maktkritikere, trives de best med å endre. Få byråder har endret Oslo mer enn Raymond Johansen. Få Finansministre har endret skatte- og avgiftssystemet mer enn kristin Halvorsen.

Partiets venstreopposisjon, anført av slike ekstremt demokratisky bakmenn som Hans Ebbing, Torgeir Holgersen, Reza Rezae og Knut Kjelstadli, liker ikke endring. Hele deres samfunnssyn er konservativt, og angrepene på egen regjering kommer alltid når det endres. Når partiledelsen målbærer slik type endring som de ikke kan kritisere, for eksempel styrking av kollektivtrafikken, så reagerer venstreopposisjonen med knugende taushet. De gode endringene vedkommer ikke dem. De er imot mye, men aldri for noe. I alle fall ikke noe nytt. De avskyr å måtte rose gode endringer. Det er bare kritikken av kompromissbasert endring som er interessant. Endring som er litt bra, men ikke nok bra. Da stortrives Kritikken. Dette er naturligvis menn som selv aldri har påtatt seg så mye som et pittelite folkevalgt verv. Selv borettslagsstyrene er for reformistiske og kompromissorienterte for dem.

SV-landsmøtet ble et stort nederlag for den konservative venstreopposisjonen. De tapte alle valgene. De tapte flertallet i sentralstyret og makten i Internasjonalt Utvalg. Og de tapte politikken - SV er mer entydig entusiastisk med i regjering enn noensinne. Kritikerne ble satt i skammekroken, og tvunget til entusiasme. Nå skal regjeringsprosjektet sementeres, garanteres, kommuniseres, og selvsagt repeteres. Og på ingen måte kritiseres.

Jens, kristin og Åslaug kan puste lettet ut. Ap-landsmøtet gjenstår, men med to lojale koalisjonspartnere kan ikke Arbeiderpartiet vise seg dårligere. Husfreden er gjenopprettet. Den bråkete, fulle onkelen har endelig sovnet og mor og far puster lettet ut. Regjeringen går kommune- og stortingsvalg samlet og styrket i møte. De verdikonservative blant de rødgrønne er på retrett. Norge gikk videre, på kampvotering.

Så harmonisk er det ikke på borgerlig side. Vent og se.

Små britiske skritt

Førti større britiske selskaper går sammen om å redusere egne og forbrukernes klimautslipp. Selskapene ledes an av Tesco, Marks & Spencer, BSkyB, HSBC, the BBC og B&Q. Et fint initiativ - selv om selskapene omfatter supermarkeder, TV-selskaper og banker som ikke sipper ut særlig mye klimagasser gjennom sin virksomhet.
Vi sparer jubelen til vi får på plass en global klima- og kvoteavtalede som omfatter alle klimautslipp, også fra flytrafikken. De virkelig store utslippene står ikke British Broadcasting for, men virksomheten til British Airways, British Petroleum og British Leyland.

Fornuften seiret på SV-landsmøte

Det som lenge så ut til å bli en thriller, ble også en thriller. Heldigvis seiret fornuften til slutt, etter en del pussige vedtak - blant annet for kriminalisering av prostitusjon. Bård Vegar Solhjell ble ny nestleder, og sentralstyret ellers fikk en sammensetting som gjenspeiler velgerne og medlemmene på en helt annen måte enn det forrige. Takk og pris at partiet ikke tar samme retning som det svenske Vänsterpartiet - den livsfjerne og venstristiske veien.

Det er lov å være blid!

Velkommen til min blogg

Velkommen til min sylferske blogg.
Her vil jeg presentere kommentarer og nyheter om ting jeg synes er viktige og gjerne vil dele med deg. Følg med!